Kombinasjonen av økt krav til komfort og den utstrakte bruken av glass har gjort kjøling til en stadig større del av energibruken i moderne bygg. Faktisk får kjøling og ventilasjon mye av skylden for at moderne bygg gjerne kan bruke langt mer energi enn tilsvarende bygg som er 20 år gamle. Produksjon av kjøling kan fort kreve mer enn tre ganger så mye energi som for oppvarming og er derfor meget energikrevende. Å begrense behovet for kjøling er derfor en viktig del av enhver energieffektiviseringsprosess.

Det er en kjent sak at lys bidrar til oppvarming. Dette kan være greit i kalde vintermåneder, der en har behov for tilført varme. Problemet er at varmen fra belysning bidrar til en betydelig økning i kjølebehovet om sommeren. Energieffektiv belysning tilfører mindre varme og bidrar derfor til mindre behov for kjøling om sommeren. Samtidig vil behovet for varme fra varmesystemet øke om vinteren, men dette er langt å foretrekke fra et energieffektiviseringsstandpunkt.

Et annet godt tiltak for å redusere energibruken knyttet til kjøling er automatisk utvendig solavskjerming. Direkte sollys mot store glassfasader er noe av hovedforklaringen på det økte energibruk i moderne næringsbygg.

Det går med betydelige mengder energi for å produsere all den kjølingen som trengs for å kompensere for direkte sollys. I en del bygg vil kjølingen som gjerne dimensjoneres for å ta lasten på solsiden, faktisk kunne forårsake et behov for tilført varme på skyggesiden, der levert kjøling langt overstiger behovet. Det er med andre ord mye å hente på å redusere eksponeringen mot direkte sollys.